Statsbudsjettet 2022

Statsbudsjettet 2022

Tirsdag 12. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjettet for 2022. Hovedtrekkene i forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene kan du lese her.

LØNN

Avgifter for personer omfattet av norsk trygdelovgivning
Ettersom Storbritannia har trådt ut av EU, og ikke lenger er med i EØS-avtalen, foreslår Regjeringen å justere reglene om plikten til å betale arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for personer som har rettigheter i folketrygden.

Differensiert arbeidsgiveravgift
Regjeringen foreslår å endre sonetilhørighet for enkelte kommuner. Det fremlegges de forslag om å utvide virkeområdet for reglene om ambulerende virksomhet. I tillegg endre reglene om hvilken sats som skal brukes ved ambulerende virksomhet i form av stedbundet virksomhet i flere soner og fjernarbeid. Det foreslås også endringer i sektoravgrensningen for finansielle aktiviteter. Denne endringen er ennå ikke godkjent av ESA, så derfor må det tas hensyn til at endringer kan forekomme.

ARBEIDSRETT

Arbeidsmarkedstiltak
Situasjonen i arbeidsmarkedet har forbedret seg raskt, og regjeringen foreslår dermed en reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2022. Forslaget gir fortsatt et høyt tiltaksnivå, høyere enn før covid19.

Foreldrepenger – selvstendig uttaksrett til far
Regjeringen legger frem forslaget om at fedre med opptjent rett til foreldrepenger, skal få 8 uker med foreldrepenger – uavhengig av mors aktivitet under uttaket. Endringene skal gjelde for barn født etter 2. august 2022. Fra 2. august 2024 skal far kunne ta ut 10 uker uavhengig av mors aktivitet.

Les også: Regjeringens artikkel «Statsbudsjettet 2022: A til Å»

MERVERDIAVGIFT

Overgangsordningen ved avviklingen av 350-kronersgrensen og innføringen av VOEC-ordningen
Regjeringen ønsker å videreføre det midlertidige unntaket fra deklareringsplikten for andre varer enn næringsmidler, restriksjonsbelagte varer og varer som ilegges særavgifter, med verdi under 350kr. Departementet finner det for tidlig å sette en dato for avvikling av det midlertidige deklareringsunntaket, og ønsker å fremlegge et forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2022.

Merverdiavgift på naprapati og osteopati
Det er foreslått å utsette lovendringen ytterligere for den som søker om autorisasjon etter helsepersonelloven §48 om plikt til å beregne merverdiavgift for omsetning og formidling av naprapati og osteopati. Denne utsettelsen foreslås fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022. For akupunktur er det ingen endringer i utsettelsen.

Trenger du hjelp med å sette opp budsjett for 2022? Klikk her for å lese blogginnlegget «Vi bistår din bedrift din bedrift med budsjett for 2022».

SKATT

Trinnskatt
Regjeringen forslår at satsene i trinnskatten i trinn 1 og trinn 2 reduseres med 0,3 og 0,2 prosentenheter. Satsene i trinn 3 og trinn 4 endres ikke. Regjeringen foreslår også å justere innslagspunktene for trinnskatten med følgende forventet lønnsvekst:

  • Trinn 1: 190 350 – 267 900 kr  1,4%
  • Trinn 2: 267 900 – 670 800 kr  3,8%
  • Trinn 3: 670 800 – 1 052 200 kr 2%
  • Trinn 4: Inntekt fra 1 052 200 og over  16,2%

For skatteytere i tiltakssonen i Troms og Finnmark er satsen 11,2 pst. i trinn 3 både i 2021 og i 2022.

Marginalskatt
Regjeringen fremlegger forslag om å gjøre endringer i trinnskatten og minstefradraget, dette vil redusere marginalskatten for noen skatteytere. I tillegg vil innføringen om jobbfradrag for unge kunne gi virkninger på marginalskatten for noen skatteytere.

Formueskatt
Regjeringen har ikke gjort noen endringer i formueskattesatsene. Bunnfradraget heves til 1,6 mill. kr og 3,2 mill. kr for ektefeller. Verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer, driftsmidler mv) settes ned 5 prosentenheter, til 50%. Formuesverdiene på fritidsboliger justeres opp med 10% mens formuesverdien på primærbolig verdt over 15 mill. kr verdsettes til 50% av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi. Boliger med en verdi under 15 mill. kr får ingen endringer. Verdsettelsen av sekundærboliger verdsettes til 95% av beregnet eller dokumentert omsetningsverdi.

Reisefradraget
Det fremmes forslag om å legge om reisefradraget, og erstatte dagens satsstruktur med én sats på 1,65kr per kilometer. Bunnbeløpet vil bli differensiert geografisk etter SSBs sentralitetsindeks, og vil fordeles slik:

  • Skatteytere bosatt i sentralitetsklasse 1-3 gis et bunnbeløp på 23 900kr
  • Skatteytere med sentralitetsklasse 4-6 gis et bunnbeløp på 14 000 kr
  • Skatteytere bosatt i annet EØS-land gis et bunnbeløp på 14 000kr, tilsvarende sentralitetsklasse 4-6.

Personfradraget
Regjeringen foreslår å øke personfradraget fra 52 450 kr til 54 000 kr.

Minstefradrag
Det foreslås å øke prosentsatsen i minstefradraget i lønn med 2 prosentenheter, da blir minstefradraget på 48 prosent. Pensjon ønsker de å øke med 3 prosentenheter, og derfor blir minstefradraget for pensjon på 40 prosent.

Jobbfradrag for unge under 30 år
Det maksimale fradraget er 23 500 kr, med sats på 10% og innslagspunkt på 300 000kr.

Fradraget blir redusert med 10% av arbeidsinntekt som overstiger 300 000 kr. Fradraget blir dermed kr 0 for de med arbeidsinntekt over 535 000 kr.

Skattefradrag for pensjonsinntekt
Regjeringen foreslår at det maksimale beløpet for skattefradraget for pensjonister økes til 33 400 kr.

Særfradrag for enslige forsørgere
Regjeringen foreslår å øke særfradraget for enslige forsørgere fra 51 804 kr til 52 476 kr.

Trygdeavgift
Regjeringen foreslår ingen endringer i satsene for trygdeavgift. Nedre grense for å betale trygdeavgift foreslås økt i tråd med forventet lønnsvekst, fra 59 650 kr til 61 450 kr.

Aksjer – ansattes kjøp i arbeidsgiverselskapet
Det blir fremlagt forslag om at den skattefrie rabatten ansatte kan få ved kjøp av aksjer i selskapet de selv jobber i, økes til 30% av aksjens markedsverdi. Den maksimale verdien på 7 500 kr per ansatt i året skal videreføres.

Opsjonsbeskatning
Regjeringen ønsker en ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfase. Denne ordningen vil erstatte den særskilte opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap, som ble innført 1. januar 2018. Dersom det blir en ny innretning, vil det være en overgangsordning slik at opsjoner utstedt etter gjeldende ordning, overføres til den nye. Denne overgangsordningen gjør at enkelte endringer i gjeldende opsjonsskatteordning har virkning fra og med 12. oktober.

Opplysningsplikt ved bruk av utenlandske oppdrags- og arbeidstakere
Regjeringen fremlegger forslag om endring i fristene for rapportering til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdrags- og arbeidstakere. Ved at disse endringene trer i kraft vil det gjøre rapporteringsplikten mindre krevende for dem som plikter å opplyse.

Dette er hovedtrekkene i regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene, og ikke hele Statsbudsjettet for 2022. Klikk her for å lese om Statsbudsjettet på Regjeringens nettsider. Har du spørsmål eller andre henvendelser? Kontakt oss for en uforpliktende prat.

Ønsker du å komme i kontakt med oss?

Kontakt oss på e-post eller telefon.

41 700 700

Related Posts