Nye regler for naturalytelser fra 1. januar 2019

Nå kommer det nye regler for naturalytelser fra 1. januar 2019. I dette blogginnlegget gir vi deg en oppsummering av de mest sentrale endringene:

  • Personalrabatter
  • Ytelser fra forretningsforbindelser (tredjeparter)
  • Verdsettelse av naturalytelser
  • Gaver til ansatte
  • Bonusordninger
  • Overtidsmat, fri avis, matkuponger, fri barnehage

Personalrabatter

I nytt regelverk om personalrabatter må man gjøre en samlet vurdering av alle de rabattordningene som regelmessig tilbys ansatte, både rabatter som kommer fra egen arbeidsgiver, konsernselskaper og tredjeparter. Når man har oversikt over hvilke rabattordninger man har, bør man vurdere hvordan de nye reglene treffer, og om det på den bakgrunn i det hele tatt er ønskelig å fortsette fremover med de avtalene og ordningene man per dags dato har.

Rabatter som ikke regelmessig tilbys, kan det være vanskelig å holde oversikt over. Det er viktig å huske på at også disse underlegges samme behandling som andre rabatter.

Nedenfor finner du en oversikt over hvilke regler som kommer til å gjelde for hvilke typer rabatter:

* Begrepet forretningspartner er i henhold til Finansdepartementet ment å være omfattende (leverandører og kunder, samt alle parter arbeidsgiver har inngått avtale om kjøp/salg av tjenester/varer med, herunder der ansatte får refusjon)

Hva innebærer de nye reglene om beskatning av personalrabatter
  • Rabatten de ansatte tilbys kan for å være skattefri maksimalt utgjøre 50 % av laveste omsetningsverdi. Merk at man her snakker om omsetningsverdi i sluttbrukermarkedet på tidspunktet personalkjøpet gjøres.
  • Samlede skattefrie rabatter kan ikke overstige en forhåndsdefinert sum. Summen skal fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2019. Rabattbeløp over denne summen blir skattepliktige. Beløpet vil gjelde per år per arbeidsgiver. Fordi arbeidsgiver vil få et rapporteringsansvar betyr det at arbeidsgiver må ha systemer på plass som holder oversikt over ansattekjøp på individnivå slik at man for hver ansatt har oversikt over hvor stor del av beløpet som er brukt. Dette gjelder da bruk av rabatter både fra eget selskap (arbeidsgiver), konsernselskap og fra eventuelle tredjepartsrabatter som omfattes av reglene.
  • Det vil bli en todelt rapporteringsordning hvor man tillates en forenklet rapportering ved ordninger som klart er innenfor skattefritaksreglene, men hvordan dette vil slå ut vet vi ikke før det skattefrie beløpet er fastsatt.
  • I tillegg skal det i forbindelse med statsbudsjettet for 2019 vurderes om det skal stilles krav om at skattefrie rabatter ikke skal overstige en bestemt andel av kontantlønn.

Naturalytelser fra forretningsforbindelser & andre tredjeparter

Når det gjelder naturalytelser fra forretningsforbindelser eller andre tredjeparter har det vært noe uklart hvem som har plikt til å rapportere, trekke skatt og å betale arbeidsgiveravgift. I de nye reglene er det presisert at det er arbeidsgiver som har plikt til å innrapportere, trekke forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av alle naturalytelser de ansatte mottar i arbeidsforholdet, også når ytelsene kommer via en forretningsforbindelse.

Verdsettelse av naturalytelser

Som omtalt ovenfor, skal varen eller tjenestens verdsettes til omsetningsverdi. Det er omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet som skal legges til grunn, på det tidspunktet varen eller tjenesten ble mottatt.

Det er uttalt i forarbeidene til lovendringene at det ved verdsettelsen kan tas hensyn til rabatter og tilbudspriser som er allment tilgjengelig generelt i markedet, uavhengig av arbeidsforholdet. Ved verdsettelsen av en vare eller tjeneste kan altså arbeidsgiver/arbeidstaker lete seg frem til den laveste prisen han kan finne på den samme varen eller tjenesten på tidspunktet da han mottok denne.

Når det gjelder hvilke krav som skal gjelde til dokumentasjon av prisen man har lagt til grunn, er dette ikke fastsatt enda.

Gaver til ansatte

Reglene for gaver i ansettelsesforhold endres. I utgangspunktet er gaver ansatte får i forbindelse med arbeidsforholdet skattepliktig. Arbeidstaker kan imidlertid motta enkelte gaver fra arbeidsgiver skattefritt. Dette gjelder gaver i forbindelse med spesielle anledninger, og gaven vil være skattefri når verdien er innenfor fastsatte beløpsgrenser.

Det er gjort justeringer på de skattefrie beløpene, og i tillegg er det noen endringer når det gjelder vilkårene for å motta enkelte av gavene. Nytt fra 2019 er at disse reglene også vil omfatte gaver fra tredjepart. Tabellen nedenfor viser gjeldende regler, og nye regler fra 2019.

Type gave Gjeldende regler 2018 Nye regler 2019
Reglene gelder kun gaver fra arbeidsgiver Reglene gjelder også gaver fra tredjepart
Lang tjenestetid Verdi inntil kr 8 000, kr 12 000 når gaven er gullklokke med inskripsjon. Gjelder ved 25, 40, 50 eller 60 års tjenestetid Verdi inntil kr 8 000. Gjelder første gang ved 20 års tjenestetid, deretter hvert tiende år
Bedriften bestått i 25 år eller antall delelig med 25 Kr 3 000 4 000
Bedriften bestått i 50 år eller antall delelig med 50 Kr 4 500 ? Ikke omtalt i forarbeidene
Mottaker gifter seg eller fyller 50, 60, 70, 75, 80 år Kr 3 000 4 000
Mottaker går av med pensjon eller slutter etter minst 10 år i bedriften Kr 3 000 4 000
Julekurv o.l. Kr 1 000 1 000
Premie for forslag Kr 2 500 0
Bagatellmessig oppmerksomhetsgave (blomst, rimelig vinflaske o.l.) Skattefritt Skattefritt

Bonuspoeng-ordninger

Det har alltid vært skatteplikt når arbeidstakere tar ut bonuspoeng på fly og hotell og lignende til privat bruk, men det har vært noe uklart hvilke plikter arbeidsgiver har hatt i slike sammenhenger.

Det som blir nytt for selskapet er at det vil kreves at man følger opp den ansattes bruk av flybonuspoeng og har systemer på plass for korrekt rapportering. Hvorvidt den ansatte lojalt informerer sin arbeidsgiver om bruken kan arbeidsgiver ikke lastes for. Arbeidsgiver vil med andre ord ha ansvar for å innrapportere, trekke skatt og å betale arbeidsgiveravgift av slike fordeler. Her er det prisen i sluttbrukermarkedet som skal legges til grunn.

Overtidsmat

Vilkåret for å ha rett til overtidsmat etter dagens regler er at arbeidstaker har hatt et sammenhengende fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer på grunn av arbeidet.

Etter de nye reglene kan arbeidstaker få ett måltid skattefritt innenfor en bestemt sats dersom vedkommende arbeider minst 10 timer sammenhengende. Det er altså ikke fraværet fra hjemmet som er avgjørende lenger, men lengden på arbeidstiden.

I statsbudsjettet for 2019 er den skattefrie satsen foreslått til kr 200. Denne satsen skal gjelde uavhengig av om det er arbeidsgiver eller den ansatte som kjøper måltidet. Det er ikke lenger anledning til å få utbetalt ulegitimerte matpenger skattefritt i forbindelse med overtidsarbeid.

Fri avis

Beskatningen av fri avis forenkles noe fra 2019. Per i dag er det et krav for skattefritak for fri avis at arbeidstaker har et «spesielt informasjonsbehov». Dette kravet fjernes, men det må fortsatt foreligge et tjenestlig behov for å få dekket avis skattefritt . Kravet om at arbeidstaker må abonnere på en dagsavis for å få helt skattefritak, fjernes også.

Matkuponger

Skattefritaket for matkuponger i FSFIN § 5-15-6 blir opphevet. Regjeringen la her til grunn at reglene har vært kronglete, og at ordningen er utdatert.

Arbeidsgiverfinansiert barnehageplass

Ordningen med skattefritak for arbeidsgivers tilskudd til barnehageplass oppheves. Ordningen fylte tidligere en funksjon i en periode hvor det var mangel på barnehageplasser. Regjeringen mener skattefritaket ikke fyller samme funksjon lenger nå som det er tilnærmet full barnehagedekning, og har derfor opphevet skattefritaket.